Til nå i faget Visuell Kultur og Samfunn har vi hatt litt om kulturell
kompetanse, kunstsosiologi og den franske kunstsosiologen Pierre Bourdieu.
Om faget Visuell
kultur og samfunn står det: «visuell kultur er en sentral del av den kulturelle
kompetansen.» Hva menes egentlig med kulturell kompetanse?
Den franske kunstsosiologen Pierre Bourdieu hadde mange teorier om
hvordan sosial status og klassetilhørighet avgjør smak til folk. Han skrev
boken «Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften». Hvor han bruker
flere begreper som det er nødvendig å definere:
Distinksjon: Betyr utmerkelse, det at noe utmerker seg framfor noe
annet. Bourdieu mener at kultur og kunst brukes som et distinksjonsmiddel for å
lage og opprettholde sosiale forskjeller.
Habitus: Med habitus mener vi holdning. Bourdieu mener de grunnholdningene
vi har fått med oss fra barndommen fordi vi har levd i bestemte sosiale og
kulturelle miljøer. Disse holdningene, som vi nærmest fikk inn med morsmelken,
danner grunnlaget for hvilken smak vi senere utvikler og møter i kulturverdenen
med. Habitusbegrepet forutsetter dermed at mennesket formes innenfor et sosialt
rom.
Kulturell kapital: Vil si forskjellige kulturprodukter i samfunnet som anes for å være høyverdige. Det
kan være gjenstander som antikviteter, bøker og musikk, eller det kan være
kulturaktiviteter som teater, konserter, foredrag og lignende. Å ha stor
kulturell kapital betyr at man eier eller tilegner seg en viss mengde av disse
aksepterte høyverdige kulturproduktene.
Økonomisk kapital: Betyr at man har penger til å skaffe seg de ytre
kulturelt aksepterte høyverdige produktene.
Kulturell kompetanse: Kan vi definere som dannelse. Det er selve
forutsetningen for å kunne eie eller tilegne seg et kulturelt produkt. Å ha
dannelse er dermed noe mer enn å være høflig mot læreren, spise pent og ikke
rape ved bordet. Det betyr at man kjenner det kulturelle regelverket og er i
stand til å «knekke kodene». Da er det nødvendig å ha kunnskap og innsikt om
kulturen. Den som har kulturell kompetanse, «eier» kulturprodukter på en
intellektuell måte som ikke kan kjøpes for penger.
Bourdieu mener at den folkelige
smaken er den naturlige. Gjenstander skal være både nyttige, brukbare, gjenkjennelige
og pene å se på. Den borgerlige eller finkulturelle smaken retter seg mer mot
form enn funksjon. Gjenstander skal ha høy kvalitet og tilfredsstille gjeldene
kriterier for tidsriktig smak. Når han snakker om kultur, mener han et
tradisjonelt kulturbegrep og inkluderer ikke fotball, populærmusikk og
lignende. Det er viktig å merke seg at han drøftet sine smaksteorier ut i fra
franske forhold. Men begrepene hans er allmenngyldige og kan være nyttige å
kjenne til når vi skal se nærmere på kunst, designe og arkitektur i ett
samfunnsperspektiv.
